Sigmund Freud ble født inn i en jødisk familie i Østerrike 6. Mai 1856 hvor han vokste opp under harde kår. Foreldrene hans klarte likevel å få han på den riktige veien intellektuelt og han gjorde det svært bra på skolen. Da Sigmund var 17 år begynte han å studere medisin på et universitet i Wien hvor han utviklet en stor interesse for nevrologi. Den psykoanalytiske teorien om det ubevisste og psykens konflikter utviklet Freud primært og et tett samarbeid med legen Joseph Breuer fikk stor betydning. Freud fikk et professorat ved Universitetet i Wien etter han i løpet av 1900 og 1901 gav ut to bøker om det ubevisste og han fikk stadig flere tilhengere. Utover på 1900-tallet spilte Freud og hans psykoanalyse en stadig viktigere rolle for psykiatrien og perspektivet på psykiske lidelser. Sigmund Freud døde 23. September 1939, 67 år gammel i London. (Sigmund Freud/Wikipedia.no)
Freuds viktigste teoretiske bidrag til psykologien er nettopp hans påpekning av de ubevisste elementene i menneskets psyke. Selv om han ikke var den første som brakte temaet på banen utmerket han seg ved å utvikle et mentalt system basert på ubevisste krefter. En personlighet består av id (driftene som er ubevisst), ego (jeg - som er delvis bevisst) og superego (som er vår samvittighet som er bevisst). Konflikter mellom disse i personligheten kan forårsake psykiske lidelser eller utvikling av psykiske lidelser. Disse kan ofte stamme fra tidlig barndom.(Grønlie & Flood u.å)
Sigmund Freud mente at måten en person taklet krisene på var avgjørende for om personen utviklet en normal eller avvikende personlighet. Jeg skal gi et eksempel:
Jeg veier 150 kilo og jeg må slanke meg for å unngå alvorlige fedmeproblemer. Id er dyret i meg og forteller meg at det hadde vært utrolig godt med en hamburger. Superego er min samvittighet som roper ”nei, du må slanke deg” og ego er balansen mellom id og superego og sier at jeg blir i bedre form hvis jeg slanker meg og derfor spiser jeg ikke hamburgeren.
I Sigmunds Freuds perspektiv kan sosiale problemer skyldes problemer ved menneskers personlighet. I konflikt mellom id og samvittigheten spiller måten en person takler kriser på en viktig rolle.
Hva skjer hvis ego sier ” I dag kan vi unne oss en hamburger. Kun for i dag?” Hva blir fasiten da? Fasiten, vel, Freuds teori har ikke akkurat blitt bevist i eksperimenter. Så den er ikke fasiten, men superego er det som gir det dårlige selvildet hvis man tror en er overvektig. Id er lysten på mat og ego sier derfor, ”da får jeg spise sunnere, så får jeg mat og slipper å være overvektig for det”.
Freud beskriver også hvordan ulike forsvarsmekanismer som fortrengning, at en glemmer ubehagelige hendelser eller regresjon, at barnet går tilbake i utvikling. Et eksempel på det er at barnet begynner å tisse på seg etter å ha vært pottetrent er avgjørende for hvordan ego (jeg) håndterer krisene. Samtidig hindrer forsvarsmekanismene at personen erkjenner problemene slik at de kan løses i ettertid.
I følget nettsiden Ariadne, kunnskapsbase for kulturfagene ved universitetet i Oslo, står det skrevet at først og fremst har Freuds tenkning om menneskets ubevisste sjelsliv det som har gjort han til en viktig del av den vestlige idéhistorien og jeg er helt enig i dette. Takket være Freuds arbeid kan psykologer og andre terapeuter se på hans verk og forhåpentligvis hjelpe mange mennesker.
Litteraturliste:
Sekundærlitteratur:
Grønlie, A & Flood.L Stein, A. Sosialkunnskap
Nettsteder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund_Freud sist lest: 2.2.2010
http://www.intermedia.uio.no/ariadne/idehistorie/idehistoriske-epoker/1900-tallet/1900-1945/freud sist lest: 2.2.2010
http://www.snl.no/Sigmund_Freud sist lest: 2.2.2010
http://no.wikipedia.org/wiki/Psykoanalyse sist lest: 1.2.2010
http://hfdigital.no/index.php?option=com_content&view=article&id=47&Itemid=67 sist lest: 1.2.2010
